Tandberg
English
Tandberg er en av de mest kjente av alle
norske radioprodusenter. Selv om det opprinnelige Tandbergselskapet ble slått
konkurs i 1978, så lever Tandbergnavnet videre i flere firmaer i dag. Jeg
vokste opp like ved Tandbergfabrikken på Kjeller og arbeidet der i kortere
perioder i 1970 og om sommeren i 1973. Selv på den tiden reiste Vebjørn
Tandberg rundt til de tre fabrikkene ukentlig eller hver 14. dag og håndhilste
på alle ansatte.
Tandbergs Huldra var
deres dyreste radio og kom i tolv eller tretten versjoner over omtrent førti
år:
- Huldra 1A og 1B 1934-1936. Den første supermottakeren
fra Tandberg, dobbelkonvertering med mellomfrekvenser på 2 MHz
og 137 kHz. Den hadde push-pull utgangsforsterker.
- Huldra 2, 1938-1940. Den første Huldra med
trolløye, variabel båndbredde, negativ tilbakekobling i utgangsforsterkeren og den
første Huldra med standard 455 kHz mellomfrekvens. Dette var også den
første Huldra som dekket fiskeribølgen (1.6-3.3 MHz). Push-pull utgangsforsterker.
- Huldra 3, 1941-1947. Den første Huldra med
tre kortbølgebånd og med klasse A utgangsforsterker.
- Huldra 4, 1950-1955. Den eneste Huldra med 8
kortbølgebånd, roterende spolesentral, tykkfilm sølvspoler på keramiske
former i oscillatoren, sugekretser for å øke speilfrekvensdempingen og en
støyklipper. Dette var og den første Huldra med intercomfunksjon.
Push-pull utgangsforsterker.
- Huldra 5, 1956-1958. Den første Huldra med
FM-bånd. Push-pull utgangsforsterker.
- Huldra 6, 1961-1962. Den første Huldra
med stereo forsterker. Klasse A utgangsforsterkere.
- Huldra 7, 1963-1965. Den første Huldra
med ... så og si ingenting nytt - identisk med Huldra 6, bortsett fra
en liten endring i utgangsforsterkere (ECL86 erstattet med ECC83 + EL84). Klasse
A utgangsforsterkere.
- Huldra 8, 1965-1968. Den første Huldra med transistorer (i audio forsterkere),
den første med kontinuerlig variable tonekontroller og til og med
en velger for å kople dem helt ut. Også den første som
dekket hele det internasjonale FM-båndet (opp til 108 MHz), og den
første med automatisk frekvenskontroll (AFC) i FM-del. Den siste
Huldra som hadde trolløye, og den siste med intercom. Huldra 8 er den
siste som hadde bananplugger for audio inngang og også den første
med 5-pinns DIN plugger for audio inngang og med DIN
høyttalerplugger.
- Huldra 9, 1968-1971. Den første Huldra med
varicap'er for avstemming i FM-del og dermed også med forhåndsinnstillinger
av stasjoner, også den første med innebygd ferrittantenne for lang-
og mellombølge, den første Huldra der FM-avstmmingen også er
båndspredning på kortbølge, og også den første med stereodekoder
(opsjon). Dette er den første Huldra for Hi-Fi-alderen da det er
den første som har en spesifikasjon for utgangseffekt. Den siste Huldra
med rør (i AM-mottaker og mellomfrekvens for FM og AM), også den
siste med variabel selektivitet i mellomfrekvens (DX/lokal) og med
fiskeribølge.
- Huldra 10, 1974. Den første Huldra med 100%
silisiumtransistorer, med separate mellomfrekvensforsterkere for AM og FM
og den første med stereodekoder som standard.
- Huldra 11, 1976-1978. Den første Huldra som ikke
har koplingskondensator til høyttalerne, dvs med både positiv og negativ
spenningsforsyning for utgangsforsterkere. Også den første med et rele for
forsinket innkopling av høyttalere, og med keramiske filtre i FM mellomfrekvens.
Den første Huldra med LED i stedet for glødelampe for
stereoindikator.
- Huldra 12, 1978-1983. Den første Huldra med
keramiske filtre i AM mellomfrekvens, med stumsjalter (utkopling
av lyd når innganger svitsjes), og den eneste Huldra der all
båndsvitjsing i AM-delen gjøres med dioder. Huldra 12 har en
audioforsterker som er nesten lik den på Huldra 11, bortsett fra noen
små endringer for å minimalisere transient
intermodulasjonsforvrengning og at endelig er de ørsmå DIN
høyttalerpluggene erstattet med skikkelige høyttalertilkoplinger.
Ukjent:
- Engelsk teksting: Huldra 9 har enten
norsk eller engelsk teksting (info fra K. Marshall, England). Min
Huldra 10 har bare engelsk.
- Huldra 6 har trykte kretskort, mens min
Huldra 4 ikke har det. Når startet Tandberg med dette?
Tandbergs radioer følger utviklingstrekkene
i radiohistorien med noe tidsforsinkelse. Ting som
aldri kom til Huldra var at de aldri fikk digital utlesing av frekvens eller
faselåst sløyfe for lokal oscillator i radiodelen, heller ikke fikk de synkron AM
detektor. Nyere ting som RDS
(Radio Data System) kom selvsagt heller aldri inn.
Hovedproblemer
med Tandberg utstyr fra 60- og 70-tallet er gjerne:
- Skalalamper er sluttet å lyse.

- Variabel kondensator for AM sitter fast
pga stivnet smøring i hovedakselen. Dette kan løsnes med varme eller ved å
ta den helt fra hverandre. Ofte er også skalasnoren røket da noen
har brukt for mye kraft på AM-knappen for å forsøke å bevege
kondensatoren..
- Kondensatorer i spenningsforsyning eller
i utgang på forsterkere har sluttet å virke
- En eller flere utgangstransistorer er
brent av, noe som kan skyldes at utgangskondensatoren er begynt å lede
eller kortsluttede høyttalerutganger. Pass på å måle og eventuelt skifte
drivertransistorer og dioder også, ellers kan man risikere at nye
utgangstransistorer går med en gang igjen.
- Meter for signalstyrke og/eller
sentertuning virker ikke. Limet kan løse seg opp og tilkoplingen til den
bevegelige spolen brytes. Det kan
noen ganger repareres hvis man er tålmodig og har litt flaks..
- Selen likeretter virker ikke lenger.
- Stabistor i TP41 virker ikke lenger (se
bildet til høyre). Den kan
erstattes
med tre dioder og en elektrolyttkondensator slik som det er gjort i
TP43.
- Mekaniske kontakter som fusker, enten i
brytere og vendere, eller i kontakter mellom kort.
- Transistorer i plastkapler som slutter å
virke, eller som begynner å skape støy.
Tandberg radioer
- Tandberg Huldra 4.


For sin tid var dette en radio med stor ytelse. Den hadde 11 bånd og
roterende spolesentral.
© LA3ZA, Sverre Holm,
4 august 2009